Slik begynte det – i morgen kommer rapporten

I morgen lanseres rapporten fra utvalget som har gjennomgått behandlingstilbud og endring av juridisk kjønn. Det forventes at rapporten bl.a. skal få slutt på tvangskastrering av transfolk og kanskje oppheve Rikshospitalets behandlingsmonopol. La meg ta dere med tilbake til det som la grunnlaget for det som nå kommer til å skje.

I 2008 hadde LLH nettopp åpna for å inkludere transpersoner etter press fra Skeiv Ungdom. Ingen visste helt hva det skulle innebære. Jeg bodde i Tromsø og hadde meldt meg ut av det som nå er HBRS i protest mot deres feighet overfor Rikshospitalet, og mot deres omtale av transpersoner. Selv hadde jeg fått avslag fra Riksen samme år og var full av kampvilje. Skulle jeg starte en ny transorganisasjon eller «infiltrere» LLH?

Det gikk ikke mange måneder før jeg ble utålmodig. Hadde LLH tenkt å gjøre noe for transfolk? Jeg tror det var Kari Helene Skog som foreslo at jeg skulle lage en prosjektbeskrivelse. Det gjorde jeg. Mulig det ikke het prosjekt kjønnsmangfold helt i starten, men navnet kom i alle fall på plass ganske raskt.

I 2009 flytta jeg arbeidsløs til Oslo og fikk arbeidspraksis i LLH, med mitt eget prosjekt. Allerede på det aller første allmøtet, i mai 2009 (hvis jeg ikke husker feil), vedtok vi vår agenda. Vi ville ha et bedre behandlingstilbud og stopp av tvangskastrering. Lenger ned på lista kom anti-diskriminering – et arbeid som siden har resultert i trans-inkludering i den nye diskrimineringsloven. Dette møtet ble starten på transpolitisk utvalg og transnettverket.

Personlig har jeg for lengst mista alt jeg hadde av tålmodighet og har falt av lasset. Da er det utrolig flott at noen (Luca Dalen Espseth m.fl.) har mer utholdenhet og fortsatte der jeg slapp! Tusen takk!

Uten alle ildsjelene i LLH som mener vi fortjener bedre enn å feies under teppet som psykiatriens misfostre ville morgendagens rapport aldri blitt til. Ingen helseminister ville kommet på å nedsette et utvalg eller love å få slutt på tvangskastreringa. I tillegg må den politisk engasjerte delen av FTP takkes, samt flere leger som har stått på vår side.

Morgendagens rapport er neppe fullstendig banebrytende, og det er langt igjen før Norge kan nå opp på nivå med Malta eller Argentina. Men det er et viktig steg på veien. Jeg er mer spent på de praktiske resultatene og tempoet i forandringene enn på hva rapporten inneholder. Derfor vil jeg fortsette å la skjegget gro. Likevel markerer lanseringa av rapporten et stort steg nærmere oppfyllelsen av det vi satte oss fore i 2009. Hurra!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s