LDO til BLD

Jeg kom aldri så langt som å purre på svar fra LDO, som altså skulle gi meg svar over sommerferien. I dag fikk jeg likevel en oppdatering:

Transpersoner – diskrimineringsvern og krav om
medisinsk behandling
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til tidligere korrespondanse i saken.
I brev av 19. juni 2012 skrev ombudet at vi ville tilskrive Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) for å be om at forholdet du peker på i din klage blir vurdert i departementets utarbeidelse av ny lov. Du finner kopi av brevet ombudet har sendt BLD vedlagt.
Ombudet håper BLD tar ombudets oppfordring om å vurdere de viktige problemstillingene ombudet peker på i brevet. Ombudet jobber videre med å vurdere din klage etter dagens rettstilstand, noe som er et komplisert spørsmål og derfor tar noe tid.
Ombudet håper å kunne gi deg et svar innen utgangen av januar 2013.

Brevet fra LDO til BLD har jeg lagt ut her: Arbeid med helhetlig diskrimineringsvern – ny LHBT-lov (L)(197956)

Så det går sakte men sikkert framover.

Transseksuell og transperson

For noen dager sia tikka det inn en kommentar på innlegget Helsedirektoratet oppfordrer til pasientmishandling fra en som kalte seg Kråkefar. Og selv om jeg hadde mest lyst til å avvise kommentaren fordi den inneholder feilinformasjon og propaganda fra HBRS, har jeg nå samla energi til å påpeke nettopp det og avklare et par ting som jeg vet mange lurer på. Å publisere kommentaren uten å påpeke dette ville være å videreformidle fordommer og feilinformasjon. Vanligvis sensurerer jeg slikt, men gjør denne gangen et unntak.

Kråkefar skriver:

Transseksuelle (F64.0) og transpersoner (alt mulig annet) er to helt forskjellige diagnoser. Jeg syns du skal slutte å blande disse diagnosene!

Dette kunne vært sant dersom alle transseksuelle (slike som meg, som har en annen kjønnsidentitet enn kroppen skulle tilsi og trenger hormonbehandling og kirurgi for å rette på det) fikk behandling i Norge. Det gjør vi ikke.

Riktignok bruker jeg sjeldnere ordet transseksuell om meg selv, men det betyr ikke at jeg ikke har diagnosen F64.0 (fra «alle» andre steder enn Rikshospitalet) eller mener at jeg ikke er transseksuell. Det er heller et uttrykk for at jeg ikke gidder å krangle med hele HBRS hver eneste dag om å få lov til å være meg selv. Og at merkelappen transseksuell setter meg i bås med fordomsfulle idioter som mener at ingen andre enn dem bør få behandling.

Transperson er ingen diagnose. Transperson er en betegnelse som brukes om alle som uttrykker eller identifiserer seg med et annet kjønn enn det kroppen deres hadde ved fødselen, og som ikke er fordomsfulle/»rettroende» nok til å tilhøre HBRS’ harde kjerne. Jeg kjenner en god del transpersoner som også er transseksuelle, mange av dem har til og med diagnosen F64.0 fra Rikshospitalet. Transpersoner kan være transseksuelle, transseksuelle kan være transpersoner, men alle skal ha rett til å definere sin egen kjønnsidentitet!

For meg er merkelappen først og fremst en politisk identitet og et opprør mot HBRS. Jeg er ikke egoistisk nok til å mene at bare folk som oppfatter seg som menn eller kvinner skal få den behandlinga de trenger.

I følge World Professional Association for Transgender health (WPATH)s Standards of Care finnes det ikke noe slikt klart skille mellom transpersoner (transgender) og transseksuelle (transsexual). Man anser at også dem som får andre transdiagnoser enn F64.0 kan ha behov for behandling og i såfall har like mye rett til å få det. Hvorfor dette skulle være annerledes i Norge har jeg aldri skjønt. (mer…)

Trans – bare for eksperter og spesielt interesserte?

Jeg får høre ganske ofte at dette med trans er så vanskelig og komplisert. Folk som ikke er trans* sier det, politikerne sier det, legene sier det… Men er det så komplisert som de skal ha det til?

Ikke-trans

Når vanlige folk som selv ikke er trans sier det, handler det som oftest om vaner – og i ytterste konsekvens verdensbilde. Vi er vant til dele mennesker inn i to kategorier (kvinner og menn). Disse kategoriene oppfattes som uforandelige helt til man møter en transperson.

Vi er vant til å bruke kjønna pronomen (han og hun) uten å tenke særlig over det. Når man tvinges til å tenke seg om, oppleves det sikkert litt kronglete i begynnelsen. Det tror jeg de fleste transfolk også har forståelse for. De fleste ikke-transfolk venner seg overraskende fort til nye pronomen (unntakene er ofte foreldre som tenker på deg som sin lille jente/gutt selv om du er blitt voksen mann/kvinne/annet). Hvis de prøver.

Dette med at alt som har med trans å gjøre er så vanskelig, brukes av og til som et argument mot å forsøke, noe som bare er feigt og vitner om manglende respekt. Transpersoner er mennesker og skal møtes som mennesker. Så enkelt er det faktisk.

Leger og eksperter

Blant leger og psykologer brukes frasen om at dette med trans er så vanskelig for å nekte transfolk helsehjelp. Det har jeg ingen forståelse for. Transfolk er mennesker og har rett på nødvendig helsehjelp. Selv har jeg vært heldig med mine fastleger (og de fleste andre leger jeg har kommet i kontakt med). De har innrømmet at de vet lite om det, og bedt om hjelp og tid til å finne informasjon. Det er en ærlig og fin ting.

Frasen brukes også av «ekspertene» på Rikshospitalet for å beholde behandlingsmonopolet, forsvare sine uetiske handlinger og hindre innblanding fra politikere og jurister. Og fordi frasen om at trans er så vanskelig er så vanlig og allment akseptert, vinner de fram (slik vi så denne uka med Helsedirektoratet).

Det er ikke fryktelig vanskelig å stille en trans-diagnose hvis man følger WPATHs Standards of care. Faktisk holder det lenge med opplyst folkevett. Transfolk er mennesker. De har rett til helsehjelp og å bestemme over egen kropp. Ganske enkelt altså.

For sikkerhetsskyld bør man utelukke at de er psykotiske eller har andre (forbigående) grunner til å ønske seg et annet kjønn, men det er stort sett fort gjort. Ingen vanlig psykiater bruker 2 år på å vurdere dette, slik de gjør på Rikshospitalet.

Jeg har møtt både fastleger, psykologer og psykiatere som har vært i stand til å stille en transdiagnose uten spesialistutdanning, selv om de fleste ikke har turt p.g.a. Rikshospitalets monopol. Det kan uansett være lurt å ta en ting av gangen og begynne forsiktig med behandling. Min erfaring er at hormoner (i til dels små doser, i alle fall for transmenn) løser de mest akutte problemene, slik at man kan ta stilling til videre behandling uten voldsomt ytre og indre press. Bare det at noen lytter, godtar og ønsker å hjelpe føles fantastisk godt. Å bli trodd og tiltrodd evnen til å ta egne valg, burde være en selvfølge. Dessverre er det sjelden at transfolk opplever det. Jeg har vært heldig (med unntak av Rikshospitalet).

Politikere og jurister

Når politikere og jurister sier at dette med trans er så vanskelig, er det ansvarsfraskrivelse på det mest uetiske. Ofte følges utsagnet av en henvisning til at det er medisinske spørsmål, noe som slett ikke gjør meg mer vennlig stemt. Når ble det politisk og juridisk legitimt å nekte en gruppe menneskelige rettigheter fordi de har behov for medisinsk behandling?

Juridiske rettigheter som å tillates å bestemme over egen kropp, beskyttelse mot overgrep som tvangssterilisering og å ha identitetspapirer som faktisk kan identifisere deg – dette er ikke vanskelige medisinske avgjørelser som man må ha medisinsk utdanning og spesialistkompetanse for å skjønne seg på.

Politikerne lar seg manipulere av Rikshospitalet og nekter å tenke selv. Det har jeg ingen som helst forståelse for, bare forakt.

Helsedirektoratet oppfordrer til pasientmishandling

Siden 2009 har vi venta på en rapport fra Helsedirektoratet om helsetilbudet til transpersoner og transseksuelle. Nå foreligger den – ikke som offentlig publikasjon, men som brev til Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg til å ta lang tid, har saksgangen vært et mareritt. I fjor (2011) forelå det en foreløpig rapport som tok tak i det meste som er galt ved dagens uhelsetilbud. Her skrev jeg mine reaksjoner på den. Den ble aldri publisert fordi Rikshospitalet og HBRS stakk kjepper i hjulene og gikk til personangrep på Helsedirektoratets ansatte.

Skuffelsen over den endelige rapporten er enorm. Den ramser opp kritikkverdige forhold (de fleste, men ikke alle), bare for å si at sånn bør det fortsatt være. Jeg trodde faktisk ikke at dette var mulig; at ansatte i Helsedirektoratet kan presses av et sykehus til å godta (og oppfordre til fortsatt) feilbehandling, tvangssterilisering (-kastrering), behandlingsnekt, psykisk terror og generell pasientskadelig opptreden.

Noen reaksoner:

Det er helt tydelig at man med disse anbefalingene ikke ønsker å ta innover seg signaler fra Europarådet. Jeg hadde store forventninger til at man nå, når man hadde muligheten til å anbefale skikkelige endringer gjorde det. Det er en skam hvordan vårt helsevesen behandler, eller snarere tvert i mot ikke behandler, en gruppe mennesker som helt åpenbart trenger helsehjelp for å kunne leve fullverdige liv. Jeg er svært skuffet.

Bård Nylund – Leder, LLH

The Norwegian Health Directorate just published an opinion about trans healthcare. Basically they are saying it’s not a big deal that roughly half of trans patients are being sent away from the national hospital, which has a monopoly on treating trans patients in the country. Also they don’t find any flaw with sterilization requirements for a legal gender change. Bloody hell.

Justus Eisfeld – GATE – Global Action for Trans* Equality

Her kan du lese rapporten

Legg gjerne inn dine reaksjoner under!

Lovende brev fra LDO

Mens jeg følte at jeg hadde gått meg vill i byråkratiske irrganger og ikke visste hva jeg nå skulle gjøre, tok noen affære og rista litt i byråkratiet. Resultatet var dette brevet:

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til tidligere korrespondanse,
senest til brev av 29. mai 2012 fra LLH (se vedlegg). Vi viser også til ditt brev til
Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda har videreformidlet brevet til
ombudet.
Ombudet har besluttet at vi skal se på denne saken på nytt. Vi vil vurdere om
folkerettslige kilder taler for en annen håndtering av saken enn det vi har
informert deg om tidligere.
Vi vil også informere om at vi vil tilskrive Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet der vi ber om at dette forholdet blir vurdert i
departementets utarbeidelse av ny lov som også skal gi et vern for
transpersoner.

Flott, ikke sant? Jeg kan ikke skjønne at denne vurderingen vil bli negativ (alle folkerettslige kilder fordømmer sterilisering som forutsetning for endring av juridisk kjønn), men prøver å ikke være for optimistisk. At de tar det videre til BLD er i alle fall positivt! Krysser fingrene for at det endelig skjer noe nå.

Tvangssterilisering er vel bra?

Det hender at man møter mennesker som ikke ser noe problem med tvungen sterilisering av transfolk. Derfor tenkte jeg å lage ei liste over grunner folk oppgir for å fortsette å tvangssterilisere oss:

  • Skal man bli mann vil man vel ikke beholde eggstokker, eller testikler hvis man vil bli kvinne?

– Nei, mange ønsker å bli sterilisert/kastrert. Andre ønsker å beholde eggstokkene/testiklene fordi de kan komme til å ønske seg biologiske barn. De fleste transpersoner som steriliseres i Norge er i dag under 30 år. Jeg mener det er ekstremt betenkellig å sterilisere så unge mennesker. Dette er en irreversibel operasjon. Som operasjoner flest innebærer den en risiko for at noe skal gå galt. Noen kan av medisinske årsaker ikke gjennomgå operasjonen, og får dermed heller ikke nytt juridisk kjønn. Uansett har vi internasjonale konvensjoner på vår side; bl.a. den Europeiske menneskerettighetserklæringen og Yogyakarta-prinsippene. Også transfolk skal ha rett til å bestemme over egen kropp!

  • Altså, det er jo egentlig ikke tvang. Man kan godt la være å la seg sterilisere.

Hvis man nekter å gjennomgå sterilisering, vil man heller ikke få noen annen kjønnsbekreftende behandling. Dette er nødvendig behanling for at de det gjelder skal få et verdig liv.

  • Noen regler må vi ha.  Hva er vitsen med statlig registrert kjønn hvis folk som har kvinnekropper kan være registrert som mann?

Hva som er vitsen med at Staten skal ha oversikt over borgernes kjønn må du spørre noen andre om, for jeg ser ikke poenget med det. Det er allerede rot i systemet: Jeg går rundt med skjegg og uten pupper, og er kvinne på papiret. Og jeg er ikke den eneste.

  • Hvis det ikke var sånn, kunne jo hvem som helst endre juridisk kjønn annahvert år bare på morro.

Jeg har aldri møtt noen som ville «skifta»  kjønn på morro. Kjønnsidentiteten er noe av det som sitter dypest i oss mennesker. Når det gjelder navn fins det regler for hvor ofte man får endre navn, og jeg regner med at lignende regler ville bli innført dersom sterilisering ikke lenger var et krav for å endre kjønn.

  • Det er klart transfolk må steriliseres! Vi kan jo ikke ha dem løpende rundt og produsere barn. Transfolk er syke og kan derfor ikke ha omsorg for barn.

Selv om man steriliserer transfolk, hindrer man oss ikke i å få barn. Jeg har, i likhet med flere andre transfolk jeg kjenner, barn fra tidligere. I tillegg er det ingenting i veien for at transfolk kan adoptere eller ta seg av en evt. partners barn. Barn av transpersoner klarer seg ofte bedre enn andre, blir mer tilpasningsdyktige og svært sjelden trans* selv.

  • Barna deres vil bli mobba.

Mange transfolk har allerede barn som verken blir mer eller mindre mobba enn andre. Barn blir mobba for utrolig mye rart. Burde rødhåra, brillebrukere, funksjonshemma, mørkhuda, folk med rar dialekt o.s.v. alle sammen tvangssteriliseres?

Jeg tar gjerne mot flere (seriøse) argumenter for sterilisering!

Underskriftskampanje: Stopp tvangssterilisering!

Endelig noe DU kan gjøre!

Underskriftskampanje mot tvangssterilisering

LLH har sammen med Skeiv Ungdom, Amnesty og FTP – foreningen for transpersoner satt i gang en underskriftsaksjon for å få slutt på tvungen sterilisering og kastrasjon av transpersoner i Norge. I dag  må alle som ønsker å endre kjønn i Folkeregisteret vise attest fra Rikshospitalet på at de er sterilisert/kastrert.

Vi krever at norske myndigheter følger Europarådets anbefalinger, og endrer de nødvendige forskriftene slik at transpersoner blir sikret en sin grunnleggende rett til personlig integritet og selvbestemmelse over egen kropp.

  • Transpersoner skal ikke tvinges til kastrasjon eller sterilisering for å få endret kjønn i pass og personnummer.
  • Transpersoner som ikke ønsker full kirurgisk- eller hormonell behandling, skal gis rett til å bli tilkjent juridisk kjønn i samsvar med sitt mentale kjønn og sin kjønnsidentitet.
  • Transpersoner som ønsker full kirurgisk- og hormonell kjønnskorrigering, skal fortsatt ha denne rettigheten.

Hva er poenget med identitetspapirer som ikke tjener til å identifisere eieren, men heller forvirre omgivelsene? Jeg går for eksempel rundt som en relativt vanlig mann (med skjegg), men alle identitetspapirer sier at jeg er kvinne. Hvorfor trenger dama i skranken på postkontoret å vite at jeg har eggstokker?

I tillegg til å rote til livene for folk, stider praksisen mot retten til privatliv og selvbestemmelse over egen kropp. Dette ødelegger Norges rykte internasjonalt. Hvordan kan denne nasjonen fronte menneskeretter i andre land, og spesielt LHBT-rettigheter, når vi bryter de samme konvensjonene her hjemme?

Det er på tide å få slutt på denne forelda praksisen, denne levningen fra rasehygienens tid. Stopp tvangssterilisering nå!

Svar fra Sivilombudsmannen

Nylig fikk jeg svar fra Sivilombudsmannen på dette brevet. Her er svaret:

SKATTEETATEN – FØDSELSNUMMERENDRING VED ENDRING AV KJØNNSSTATUS

Det vises til din klage 26. mars 2012.

Klagen forstås å gjelde Skatteetatens praksis hvor det kreves «kjønnskonverterende operasjon» før søknad om endring av kjønnsstatus innvilges. Siden dette i praksis betyr sterilisering, anføres at kravet om operasjon er i strid med menneskerettighetene. Du etterlyser også et formelt vedtak fra Skattedirektoratet hvor søknad om endring av kjønnsstatus avslås på dette grunnlaget slik at du eventuelt kan prøve saken for domstolene.

Etter det ombudsmannen forstår, har du også brakt saken inn for Likestillings~ og diskrimineringsombudet (LDO) i brev 26. mars 2012. Før Sivilombudsmannen foretar nærmere undersøkelser av en sak, bør eventuelle klagemuligheter og øvrige tilsyns- og kontrollordninger i forvaltningen være benyttet. Det synes på denne bakgrunn mest hensiktsmessig at LDO får anledning til å si sin mening om saken før ombudsmannen eventuelt iverksetter nærmere undersøkelser. Etter diskrimineringsombudsloven 10. juni 2005 nr. 40 § 3 skal ombudet føre tilsyn med og medvirke til at bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven overholdes. Uttalelser fra Likestillings og diskrimineringsombudet kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Sivilombudsmannen undersøker normalt ikke saker som ikke er endelig avgjort i forvaltningen. Etter at en eventuell klageomgang i nemnda er endelig avsluttet, kan du imidlertid komme tilbake hit med ny klage.

Videre fremgår det at du i brev 26. mars 2012 til Skattedirektoratet har sendt en formell søknad om endring av kjønnsstatus fra kvinne til mann. Det antas at et eventuelt avslag på denne søknaden vil bli truffet i vedtaks form. Dersom dette likevel ikke er tilfellet, kan du eventuelt komme tilbake med ny klage hit.

Saken gir etter dette ikke grunn til mer herfra i denne omgang.

Altså blir neste skritt å klage uttalelsen fra LDO inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Svar fra Skattedirektoratet

Nylig kom altså svaret på dette brevet jeg sendte til Skattedirektoratet. Det hjalp altså ikke å skrive brev i stedet for epost…

Kjønnsstatus

Vi viser til brev av 30. mars i år og tidligere korrespondanse i saken.

Det fremgår ikke av vårt brev at vedtak ikke fattes på bakgrunn av e-post, vi opplyser hvordan saksgangen er i slike saker og at det kun er en kontorforretníng -ikke en vedtakssak – å tildele nytt fødselsnummer når bekreftelse fra Rikshospitalet foreligger.

Til orientering sender vi kopi av brev av 20. april i âr fra Finansdepartementet til Harry Benjamin Ressurssenter.

seniorrådgivèr Rettsavdelingen

Svaret fra Finansdepartementet til HBRS:

Henvendelse vedrørende endring av fødselsnummer i folkeregisteret

Vi viser til e-post 23. Ifebruar 2012 med spørsmål om kriteriene for å forandre kjønnsstanis í folkeregisteret, etter kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet. E-posten er videresendt fra Justisdepartementet til Finansdepartementet Vi viser også til brev 29. februar 2012 fra Harry Benjamin ressurssenter til Justisdepartementet om kjønnsskíftepasienter og nytt fødselsnummer. Justisdepartementet sendte brevet til Barne-, likestillíngs- og inkluderingsdepartementet, som 17. april 2012 har videresendt det til Finansdepartementet.

Finansdepartementet har ansvaret for folkeregisterloven. Personer som er bosatt i Norge er registrert i folkeregisteret med et fødselsnummer, og fødselsnummeret er forskjellig bygget opp for kvinner og for menn. Personer som endrer kjønn, får derfor også endret sitt fødselsnummer.

Reglene om endring av fødselsnummer fremgår av folkeregísterforskriften 2-2. Det fremgår av bestemmelsen at fødselsnummer kan endres når fødselsdato eller kjønnsstatus endres.

Hvilket kjønn man registreres med i folkeregisteret bygger på den medisinske, biologiske definisjonen av kjønn. Dersom det í folkeregisteret skal gjøres endringeri status for kjønn, må det dokumenteres at det er foretatt en kjønnstransforrnasjon (operasjon mm). I henhold til langvarig forvaltníngspraksís endrer folkeregísterrnyndighetene kun kjønn i folkeregisteret når det foreligger bekreftelse fra kompetent helsemyndighet (Rikshospitalet) på at det er foretatt en kjønnstransformasjon.

Det ligger utenfor Finansdepartementets ansvarsområde å vurdere hvorvidt andre kriterier burde ligge til grunn for skifte av kjønn. Ønskes det nærmere informasjon om medisinsk bytte av kjønnsstatus, antar vi det ev. kan rettes en forespørsel til Helse- og omsorgsdepartementet. For ordens skyld nevnes at Skattedirektoratet tidligere har henvendt seg til Helsedirektoratet og etterlyst retningslinjer for endring av den personidentifiserbare delen av fødselsnummeret etter en kjønnsskifteoperasjon. Helsedirektoratet opplyste i den forbindelse at de har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomgå behandlingstilbudet til transseksuelle og transpersoner i Norge.

Med hilsen

Kopi:
Justisdepartementet (ref 201201722 EP ICKF/bj)
Barne-, likestillíngs- og inkluderingsdepartementet (ref 12-3618)
Helse- og omsorgsdepartementet
Skattedirektoratet

Jeg har ikke sett brevet fra HBRS. Jeg skal høre hva LLH kan gjøre med saken.