Stikkord: politikk

Rett til rett kjønn – rapporten er lansert

Endelig er rapporten om juridisk kjønn og behandlingstilbud her! Og den er (stort sett) en fryd å lese. Jeg er stolt av å være en av brikkene som gjorde den mulig. Her kommer noen høydepunkt:

Ekspertgruppa anbefaler at en persons ønske om endring av juridisk kjønn skal skilles fra den medisinske behandling vedkommende eventuelt ønsker å gjennomgå.
«Ekspertgruppa anbefaler at personer skal kunne endre juridisk kjønn i Norge uten at det
stilles krav om kastrasjon eller annen form for sterilisering.»
Ekspertgruppa anbefaler at en egenerklæring til folkeregistermyndigheten skal være tilstrekkelig for endring av juridisk kjønn.
«Ekspertgruppa anbefaler at alle som er registrert som bosatt her i riket og har til hensikt å bli boende her varig, skal ha rett til å søke om endring av juridisk kjønn. Det anbefales videre at Norge anerkjenner det juridiske kjønn en person har fått fastsatt av kompetent myndighet i utlandet, etter angjeldende lands lov.»
Ekspertgruppa anbefaler at vilkårene for endring av juridisk kjønn skal reguleres i lov.
«Ekspertgruppa anbefaler at spørsmålet om innføring av en tredje kjønnskategori utredes
nærmere.»
Ekspertgruppa mener det må iverksettes tiltak for å bygge opp nødvendig kompetanse for utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med kjønnsdysfori i alle delene av helsetjenestene. De regionale helseforetakene må etter ekspertgruppas mening sette i verk tiltak for blant annet å identifisere områder hvor det i dag mangler kompetanse.
«Ekspertgruppas flertall mener at det er behov for en betydelig desentralisering av helsetjenestetilbudet til personer som opplever kjønnsdysfori for å ivareta de gruppene som ikke har noe tilbud om helsehjelp i dag.»
Mangel på tydelige, transparente og fagligebegrunnelser for hvem som vurderes å ha helsegevinst av kjønnsbekreftende helsehjelp kan ha bidratt til at personer som opplever kjønnsdysfori ikke har søkt helsehjelp, eller at enkelte er gitt mer behandling enn de i utgangspunktet hadde behov for.
«Ekspertgruppa anbefaler at det utarbeides en nasjonal faglig retningslinje for helsehjelp til personer som opplever kjønnsdysfori.»
Ekspertgruppa har i sine vurderinger lagt til grunn at kjønnsdysfori ikke er en psykisk lidelse.
«Etter ekspertgruppas vurdering er det klart at tilbudet ved NBTS [Riksen] ikke ivaretar behovene til
alle som har rett til helsehjelp for kjønnsdysfori.»
Tilbudene om helsehjelp til personer som opplever kjønnsdysfori bør således etter ekspertgruppas syn utvides til å gjelde flere enn de som mottar et offentlig tilbud i dag. Med dagens kategorisering i ICD 10 innebærer dette at pasienter som fyller vilkårene for en av diagnosene F 64. 0, F 64.8 og F 64.9 har rett på helsehjelp og skal tilbys individuelt tilpasset behandling i tråd med helselovgivningen, faglige retningslinjer og den enkeltes behov.
Nå håper jeg inderlig at Regjeringa og helseministeren gjennomfører flertallets anbefalinger! Snarest.
(Som en kuriositet vil jeg nevne innlegget mitt fra 2010, «Manifest for behandling av kjønnsdysfori«. Her ser vi hvor rask den språklige utviklingen har vært, og hvor fraværende den medisinske utviklingen har vært.)

Underskriftskampanje: Stopp tvangssterilisering!

Endelig noe DU kan gjøre!

Underskriftskampanje mot tvangssterilisering

LLH har sammen med Skeiv Ungdom, Amnesty og FTP – foreningen for transpersoner satt i gang en underskriftsaksjon for å få slutt på tvungen sterilisering og kastrasjon av transpersoner i Norge. I dag  må alle som ønsker å endre kjønn i Folkeregisteret vise attest fra Rikshospitalet på at de er sterilisert/kastrert.

Vi krever at norske myndigheter følger Europarådets anbefalinger, og endrer de nødvendige forskriftene slik at transpersoner blir sikret en sin grunnleggende rett til personlig integritet og selvbestemmelse over egen kropp.

  • Transpersoner skal ikke tvinges til kastrasjon eller sterilisering for å få endret kjønn i pass og personnummer.
  • Transpersoner som ikke ønsker full kirurgisk- eller hormonell behandling, skal gis rett til å bli tilkjent juridisk kjønn i samsvar med sitt mentale kjønn og sin kjønnsidentitet.
  • Transpersoner som ønsker full kirurgisk- og hormonell kjønnskorrigering, skal fortsatt ha denne rettigheten.

Hva er poenget med identitetspapirer som ikke tjener til å identifisere eieren, men heller forvirre omgivelsene? Jeg går for eksempel rundt som en relativt vanlig mann (med skjegg), men alle identitetspapirer sier at jeg er kvinne. Hvorfor trenger dama i skranken på postkontoret å vite at jeg har eggstokker?

I tillegg til å rote til livene for folk, stider praksisen mot retten til privatliv og selvbestemmelse over egen kropp. Dette ødelegger Norges rykte internasjonalt. Hvordan kan denne nasjonen fronte menneskeretter i andre land, og spesielt LHBT-rettigheter, når vi bryter de samme konvensjonene her hjemme?

Det er på tide å få slutt på denne forelda praksisen, denne levningen fra rasehygienens tid. Stopp tvangssterilisering nå!

Argentina – et forbilde for resten av verden

Argentina vedtok denne uka verdens beste lov om kjønnsidentitet. Den ble til etter påtrykk fra president Cristina Fernández de Kirchner og vedtatt i senatet så godt som enstemmig. Transaktivister har lenge jobbet for å få på plass en slik lov.

Argentinske statsborgere over 18 år har fra nå av rett til

  • å endre sitt juridiske kjønn og fornavn
  • å få hormonbehandling og eller kjønnsbekreftende operasjoner med utgangspunkt i informert samtykke fra pasienten
  • å bli respektert for sin kjønnsidentitet i alle sammenhenger

All medisinsk behandling dekkes av det offentlige helsesystemet. Dette er banebrytende. Gapet mellom denne loven og norske forhold er gigantisk:

  • Det kreves ingen medisinsk behandling eller legeerklæring for å endre juridisk kjønn, i motsetning til i Norge, hvor det kreves steriliseringsattest fra Rikshospitalet.
  • Man trenger ikke å gjennomgå flere medisinske behandlinger/inngrep enn det man selv har behov for, mens på det norske Rikshospitalet gjelder prinsippet om alt eller ingenting.
  • Ingen psykiatere, psykologer eller andre ”fagfolk” bestemmer om man får behandling eller ikke, i motsetning til her hjemme.
  • Og man har beskyttelse mot diskriminering, noe norske transpersoner fortsatt ikke har.

Mindreårige kan få tilgang til disse rettighetene enten gjennom godkjenning fra foresatte eller gjennom en rettssak.

– Denne lova er eit steg på vegen mot likskap, inkludering og ei anerkjenning om at alle argentinarar har same rettar, sa visepresident Amado Boudou. – I dag er dagen då tusenvis av Argentinarar får nye rettar, utan at nokon andre mister eit fnugg av sine eigne rettar. (NRK.no)

LLH håper at norske politikere lar seg inspirere til å oppheve Norges status som u-land på transspørsmål.

Det eneste som mangler i Argentinas kjønnsidentitetslov er et tredje kjønn/frihet fra kjønn, men det er ingenting i loven som hindrer en slik utvikling senere.

Engelsk oversettelse av loven finnes her.

Dette innlegget ble opprinnelig skrevet for og publisert på LLH.no

Se også min søknad om politisk asyl i Argentina

Det personlige er politisk

Slagordet «det personlige er politisk» bør være velkjent for de aller fleste, selv om det stammer fra kvinnekampen. Dagens diskurs om at vi alle styrer våre liv, dekker over maktubalansene som fortsatt finnes i samfunnet.

Dette prosjektet; å gro skjegg for å bli kvitt eggstokkene, er dypt personlig. Det handler om å bestemme over egen kropp, slik også feministenes kamp for selvbestemt abort gjorde. Og jeg mener at det personlige er politisk.

Politikk får konsekvenser for hvordan vi lever våre liv og hvilke rammer vi får leve dem innenfor. At man i Norge krever sterilisering for å endre juridisk kjønn er politikk. Konservativ politikk. Man kan jo ikke la folk bestemme over sin egen kropp – hvordan ville verden da sett ut? Man ønsker fra politisk hold å bevare det bestående, konservere status quo.

De siste 20 årene har vi sett en tendens til at politikerne fraskriver seg den makta de er valgt til å forvalte; gjennom privatisering og knefall for såkalt medisinsk ekspertise, for eksempel. Jeg mistenker politikerne for ikke å ha tiltro til sin egen sunne fornuft, sin egen (riktignok mangelfulle) kunnskap og egen vurderingsevne. Det er en farlig tankegang! Den skader demokratiet. Legene på Rikshospitelet er aldri på valg. Store konserner styres ikke av en representativ folkevalgt forsamling.

Dette skjeggprosjektet er altså bare overfladisk sett personlig. Dypest sett er det en politisk protest mot et system som fratar meg retten til å bestemme over min egen kropp. Det fratar meg retten til privatliv. Er det noe jeg mener burde være en privatsak, er det nettopp hvilke innvoller man har (eller ikke har). For meg er derfor politikk en svært personlig sak.