Ulike religioner og religiøse retninger har regler for skjeggvekst. Wikipedia har en del informasjon om dette.
Selv er jeg europeisk kveker, men i USA finnes det ulike retninger innen kvekerdommen. De siste åra har det vært en økende interesse for å kle seg enkelt («plain»), noe som i kvekertradisjonen handler om å la klesdrakten gjenspeile den sosiale og religiøse overbevisningen. Det kan handle om å bruke bredbremmet svart hatt, ha klær uten pynt som er produsert på måter som tar hensyn til miljø og arbeidstakerrettigheter, bare kjøpe brukte klær og å la skjegget gro, men barbere barten.
Dette ble jeg selvsagt nysgjerrig på. Det viser seg at det å barbere barten i tidligere tider var en måte å markere at man var pasifist på, ettersom bart nærmest var en del av militæruniformen i en del land. I dag er motivasjonen for å barbere barten like ofte av praktisk art.
De første kvekerne var glattbarberte, så denne tradisjonen for skjegg har kommet til underveis. Kvekere er ikke tilhenger av strikte regler (i alle fall ikke de europeiske kvekerne), så det eksisterer ingen skjeggtvang.
Siden jeg gror skjegg av overbevisningsgrunner, gir det mening innenfor kvekertradisjonen. Jeg kommer ikke til å ta barten, selv om jeg er pasifist. Mange av kvekerne som praktiserer ulike varianter av den enkle klesstilen forteller at de oftere enn før får spørsmål om sin tro. Jeg er spent på å se om dette også vil gjelde her i Norge.
Flere betraktninger rundt livet som kveker finnes i min trosblogg.
haarfagre.wordpress.com 
God morgen! I dag har jeg fri og jeg har brukt tid på å lese i trosbloggen din. Det har vært vel anvendt tid . Og det har gjort meg glad!
En gang da jeg satt i menighetsrådet ble jeg og en til omtalt som «ikke- kristne» av et eldre medlem av menigheten som ville ha seg frabedt at vi ikke- kristne i menighetsrådet kom og skulle bestemme noe. At vedkommende definerte oss slik kan ha hatt noe med syn på homifilt samliv å gjøre, eller at jeg støttet presten i at konfirmantenes måte å innta kirkerommet på er anderledes enn det tradisjonelle. Jeg vet ikke. Det gjorde meg trist. Dette er en del år siden. Jeg var og er underveis og vet ikke alltid helt hva og hvordan jeg tror. Den gangen vippet det meg av pinnen og jeg ble såret og lei meg mer enn sint.
I dag er jeg nok tryggere på at det helt i orden å være underveis.
Det du skriver gjør godt å lese. Tusen takk!
Kvekerdommen visste jeg egentlig lite om, men skal definitivt lese mer!
Hvordan går det med bøkene?
Takk for fine ord!
Jeg tror ingen andre enn Gud kan avgjøre hvem som er troende. Vi mennesker ser (hverandre) bare stykkevis og delt.
Jeg har skrevet litt på krimmen i det siste. Det kommer til å ta tid, men den vil bli fullført. Diktene lar jeg komme når de kommer, det vil si i rykk og napp innimellom alt annet. 🙂